Historie

Tranøy Fyrstasjon (Hamarøy)

Så ble det aktuelt og etablere et fyr som skulle vise skipstrafikken vei langs Vestfjorden – inn til det indre bassenget, og lede skipstrafikken mot Tjeldsund, Ofoten og Tysfjord. Fyrdirektøren mente at Stangholmen var et hensiktsmessig sted å plassere et fyr på.

Et fyrapparat med fast lys ble valgt. Bevilgningen til bygging av fyret ble gitt i budsjettet for perioden 1863-66, med et overslag på 6274 Specidaler.

Eieren av Stangholman var villig til å selge, men siden han ikke kunne skaffe et heftefritt skjøte, ble det bestemt at fyrvesenet skulle betale en årlig leie på 3 Specidaler. I tillegg fikk fyrvesenets folk rett til å hente vann på Tranøy. En fyrbygning i laftverk ble ført opp, samt uthus med fjøs, vedbod og oljebod. Et naust med båtopptrekk ble anlagt. Et 4. Ordens fyrapparat med fast lys ble satt opp. Fyret ble tent 19. September 1864.

Under en storm vinteren 1867, ble en beskyttelsesmur ved fyret delvis revet bort av kraftig sjøgang. I 1877 var det også et kraftig uvær, der sjøen gikk over hele Stangholmen og utrettet store skader på både beskyttelsesmur, der husene og sisternen ble fylt av sjøvann.

I 1903-04 ble det foreslått å utstyre Tranøy fyr med blinkapparat. Bevilgningen til dette kom først for 1909-10. I 1910 ble det montert en ny lykt og en fyrapparat som gav 2 lynblink hvert 6 sekund. I 1906 fikk fyret vannbeholder i kjelleren, og en landingskai med kran i 1908.

I 1933 ble det i samråd med de seilendes organisasjoner, satt opp en liste med fyr hvor det skulle etableres tåkesignal. Tranøy var blant disse fyrene. Det ble bevilget 120. 000 kroner til å skaffe en diafon. Nå ble det 20 meter høye jerntårnet på Moholmen utenfor Kabelvåg nedmontert, og flyttet til Tranøy der det ble reist opp (total høyde 28 m). Fyrapparattet fra 1910 ble beholdt, samt installering av moholmenen. Nederst – i første etasje ble det innredet maskinrom, i andre og tredje etasje ble 3 trykkluftstanker montert, mens i fjerde etasje ble diafonen montert. Det nye fyret ble satt i drift. 01.november 1936.  Dette medførte til større bemanning og ble nå på fire mann mot tidligere en. På grunn av dette ble det bygget tre nye bygninger i tillegg til tårnet. En tomannsbolig, et uthus og et naust. Det ble nå fyrmester.1.betjent.2.betjent og avløser som bare hadde jobb når lyset var tent i perioden 7.august til 30. april I 1959 ble fyret elektrifisert, med dieselaggregat som reserve.

En ny lykt av 2. Ordens med fast linse (midtparti), og en 1000 W lampe ble montert. Til tåkesignalet ble det installert en elektrisk drevet kompressor. For å komme over sundet fra Stangholmen til fastlandet, måtte en robåt brukes. Men det kunne bli tungvint. I 1969 ble det satt opp en 250 meter lang gangbro over det smale sundet. Noen år senere ble Tranøy Fyrstasjon gjort om til tørnstasjon. I 1983 ble tåkesignalet på Tranøy lagt ned og bemanningen gikk ned fra fire til to personer.I 1986 ble fyret automatisert og fem år senere den femte juni 1991 gikk den siste fyrvokteren av vakt. 1.juli i 1993 startet eventyret med Tranøy fyr som turistanlegg med de første driverne som var Stig Lexberg med fam.